En verden som begynner med en pause

Internett lovet en gang å forene mennesker, men ble i stedet den mest innestengte og støyende plassen på planeten. Et sted der hver og en hvert sekund krever oppmerksomheten din, påtvinger standarder og vurderer andres liv gjennom kalde skjermer.

En kvinne trenger ikke lenger nok et utstillingsvindu for å se på andres lykke. Hun trenger et helligsted for endelig å kunne se inn i seg selv.

Denne dagboken begynner ikke med en startstrek og ikke med et manifest. Den begynner med en pause. Fra det øyeblikket du lukker døren foran de endeløse «du burde» og blir stående i absolutt stillhet. Prologen er ikke ment som forklaringer — den er ment for å ta et ærlig første åndedrag og huske at din sanne verden begynner med deg selv.