Et brev til henne som ingen spurte

Blant all sivilisasjonens øredøvende støy finnes det ett skremmende, iskaldt tomrom: ingen har noen gang spurt deg — hva er det du vil?

Ingen bryr seg om hva du tier om før du sover. Ingen spør om du vil løpe fremover nå, eller om du dypt og inderlig trenger å krølle deg sammen og bare sove. Du blir endeløst diktert hva du skal gjøre, men ingen stiller det elementære, fortrolige spørsmålet: «Hvordan føler du deg akkurat nå, kjære deg?».

Dette brevet er en påminnelse: du er ikke nødt til å fortjene retten til å puste. Tårene dine er normale. Trettheten din er hellig. Sinne ditt har rett til å komme ut. Tillat deg selv å være ikke perfekt, men levende.