Modenhetens to ytterpunkter: Mellom innsmigring og destruktiv innblanding

Ved å observere forholdet mellom generasjonene har jeg ofte sett det samme dramaet: når foreldre ikke har sitt eget fotfeste, faller de uunngåelig inn i ett av to ytterpunkter. Noen begynner å innsmigre seg hos barna, frykte å si et ord for mye og spille andres roller — bare for ikke å miste seg selv, bare for at noen skal vise dem en dråpe oppmerksomhet.

Andre velger den motsatte, enda farligere veien — de blir altfor aktive i den unge familiens liv. Uten å kjenne de sanne omstendighetene, eller hva som egentlig foregår mellom to hjerter, trenger de seg på med sine råd, vurderinger og ordener.

Da jeg skapte arkitekturen til Den gylne verden, ønsket jeg å gi den eldre generasjonen muligheten til å igjen kjenne sin egen indre forankring og føle at de kan og bør leve sitt eget liv. Dette er et lukket rom av mening, hvor mennesket ikke lenger trenger å smigre for oppmerksomhet eller hevde seg selv ved å gripe inn i sine barns familie.